Det Norske Akademis Ordbok

sordinere

sordinere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsordinerte, sordinert, sordinering
preteritum
sordinerte
perfektum partisipp
sordinert
verbalsubstantiv
sordinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sårdine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sordin
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 dempe spillet (med sordin)
; spille med mindre styrke
; mute
SITATER
  • det måtte kunne gå an [for orkestret] å sordinere bedre
     (Nidaros 1937/283/13/4)
  • overført
     
    nattens hemmelighetsfulde lyd klang sammen til en fjern berceuse fra den store skogguds sordinerede cello
     (Øvre Richter Frich Kondoren 142 1912)
2 
overført
 få til å stilne, avta, roe seg
; dempe
SITATER
  • få sordinert støien og larmen i vår gatetrafikk
     (Tidens Tegn 1934/289/6/3)
  • sordinere sin munterhet
     (Dagbladet 1936/163/2/2)