mute
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; muten, muter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muten
ubestemt form flertall
muter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mju:t]
ETYMOLOGI
fra engelsk mute, til adjektivet mute 'stum', fra fransk muet, av en diminutiv
til latin mutus 'stum'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
sordin til (messing)blåseinstrument
SITATER
-
en lyd som av et trompetstøt, blåst med mute’n på, får Lips til å bråsnu(Jon Michelet Den frosne kvinnen 206 2001)
-
Miles Davis … spiller funk-musikk. Han unngår utfordrende tempi og arbeider ofte med mute(VG 10.09.1981/46)
2
elektronikk
kontrollfunksjon som slår av lydakkompagnement
SITAT
-
riktignok hadde han trykket på «mute» i alle reklamepausene, men ellers skaffet seg et klart inntrykk av kanalens programprofil(Dagbladet 07.02.1996/4)