Det Norske Akademis Ordbok

soper

soper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; soperen, sopere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
soperen
ubestemt form flertall
sopere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[so:`pər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sope med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som soper, feier (gulv) rent med kost e.l.
SITAT
  • vi trekker gjerne på skuldrene av Italias hellige menn, som lar sopere gå foran seg og feie vekk levende småkryp
     (Firda Folkeblad 18.08.1952/3/1)
overført, nedsettende
 homoseksuell mann
; homse
SITATER
  • den vesle soperen [hadde] vært borte og fingret med en gutt, og han hadde betalt for det med livet
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 42 1960)
  • stykket … vil bli hetende «Elegi for en hengt soper»
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 175)
     | det ble tittel på dikt trykt i Ordet 1965/1
  • er det riktig at man blir soper (homoseksuell) hvis man blir for gammel før man har samleie med en pike?
     (Dagbladet 1969/226/9/1)
  • De er vel en sånn jævla soper
     (Bernt Vestre En hane til Asklepios 56 1972)
  • pillespiser, morfinist, dranker, soper
     (Gunnar Bull Gundersen De hjemløse 46 1977)
  • så faen ut som sopere med all den sminka, dét femi’ disco-laget
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 136 1987)
  • dem hater sopere i militæret
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 159 2017)