Det Norske Akademis Ordbok

sonoritet

sonoritet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sonoriteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sonoriteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sonorite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sonor med suffikset -itet; jf. fransk sonorité, engelsk sonority
BETYDNING OG BRUK
klangfylde
SITATER
  • Chopins oppfatning av sonoritet [i klaverspill] ble bestemt av hans temperament og hans mangel på fysisk kraft
     (Johannes Skancke Martens Chopin 181 1945)
  • den auditive teorien går ut på at de enkelte språklyd ikke har like stor sonoritet eller klangfylde eller hørbarhet
     (Eva Sivertsen Fonologi 115 1967)