Det Norske Akademis Ordbok

sonett

sonett 
substantiv
BØYNINGen; sonetten, sonetter
UTTALE[sone´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk sonnet, fra italiensk sonetto, diminutiv av suono 'tone, lyd'
BETYDNING OG BRUK
metrikk
 versform med 14 femtaktede jambiske vers(linjer) fordelt på 4 strofer, enten med 4 vers(linjer) i de to første (dvs. to kvartetter), 3 vers(linjer) i de to siste (dvs. tersetter) (i den italienske sonett-typen) eller med 4 vers(linjer) i de tre første strofene og to i den siste (kuplett) (i den engelske sonett-typen)
 | jf. kvartett, tersett, shakespearesonett
EKSEMPEL
  • Welhavens «Norges Dæmring» består av 75 sonetter
SITATER
  • syv sonetter til min Maren
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 23 1873)
  • istedenfor trubadursang oplever det 16. og 17. århundre en flom av sonetter og hyrdedikt
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 171 1938)
  • dikteren hadde til og med en gang skrevet en sonett om entropi
     (Atle Næss Innersvinger 194 2002)