Det Norske Akademis Ordbok

somt

somt 
determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[såmt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sumt, nominativ/akkusativ entall nøytrum av sumr; jf. somme
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, litterært, sjelden
 noe
; en del
 | jf. mangt
SITATER
  • i somt vil [denne fremmede hesterasen] forandres [når den avles i Norge]
     (Dagsposten 04.10.1880/1/5)
  • der er somt, jeg skulde ha sagt dig [før jeg dør]
     (Sigrid Undset Korset 249 1922)
  • vi er de første til å innrømme at somt kan være vanskelig å lese!
     (Fjell-Ljom 05.09.1947/3)