Det Norske Akademis Ordbok

somme

somme 
determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen
UTTALE[så`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sumir, flertall av sumr; jf. også tilsvarende dansk form somme, av gammeldansk summi, summæ; jf. somt
BETYDNING OG BRUK
i flertall, litterært eller dialektalt
 visse
; enkelte
; noen (bestemte)
EKSEMPEL
  • somme tider, steder
SITATER
  • jf. eventyrtittelen
     
    «Somme kjærringer er slige»
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr (1852) 54)
  • somme dage har jeg ikke seet madsmulen
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 96)
  • somme steder er der tidligere modent end på andre
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 145)
  • somme [tinder] står hvide, andre står blå
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 127)
  • somme tider får de øje på ham i et umuligt vejr ute på havet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 22 1883)
  • somme var smaat sjøsyke
     (Knut Hamsun Landstrykere II 5 1927)
  • det drog ut, somme begyndte at tvile paa at det blev til noget
     (Knut Hamsun August I 37 1930)
  • somme er fattige, somme er rike
     (Einar Skjæraasen Sju undringens mil 35 1963)
  • somme konger var som andre menn – Christiern var det ikke
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 17 1972)
  • somme tider er de så glade i hverandre, at de bruker bare én pute til hodene sine
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)
  • eldre menn kom med fugleburene sine, somme hadde to bur
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)