Det Norske Akademis Ordbok

sommerseter

sommerseter 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
seter som ligger høyt og forholdsvis langt fra gården og som brukes om sommeren
 | til forskjell fra vårseter, høstseter; jf. langseter, fjellseter
SITATER
  • langseteren er alltid fjellseter og benyttes under høisommeren, – som sommerseter
     (Kristian Østberg Seterbruket i Norge 36 1930)
  • ringerikingene har også «sittet i sommerseter» mer enn de fleste. Hver seter innover Krokskogen … er eller har vært ringerikssetrer
     (Oslo-marka I 158 1952)