kule
substantiv
BØYNINGen; kula, kuler 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kula
ubestemt form flertall
kuler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku:`lə]
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
krets, selskap, flokk av personer (eller andre levende
vesener)
UTTRYKK
hele kula
hele gjengen
-
der sitter han og ler med seg selv av hele kula
-
Vårherre og ingeniøren og loven og hele kula!
2
muntlig, overført
omgang
; rykk
; ri
EKSEMPEL
-
en hard kule
SITAT
-
mellom hver kule [med oppkast] snur Åge seg, smiler til fotografen(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
UTTRYKK
gå en kule varmt
(grunnbetydning 'gå varmt for seg en
omgang'; jf. kule)
muntlig, overført
gå for fort og hektisk for seg (og dermed være ute av
kontroll)
-
det gikk ei kule varmt innimellom, var noe trøbbel med et par leveranser(Kyrre Andreassen Svendsens catering 56 2007)
-
jf.[han] hoster en kule varmt(Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 188 2017)
2.1
parti
; enkelt spill under kortspilling eller lek
EKSEMPLER
-
en kule whist
-
være med i siste kule
SITAT
-
siste kula? foreslo sør
2.2
(uventet, uvanlig) heldig fangst, forretning e.l.
; heldig kupp
; varp
UTTRYKK
gjøre en kule
gjøre et varp
-
de ligger just og vakter ved Kniven og tænker at gjøre en kule der