Det Norske Akademis Ordbok

solist

solist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; solisten, solister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
solisten
ubestemt form flertall
solister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[soli´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk soliste, avledet av solo, se solo; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
musikk
 utøver (sanger, musiker, danser) som opptrer solo eller (især) som utfører et soloparti
EKSEMPLER
  • solisten i et ballettkompani
     | jf. corps de ballet
  • hun har vært solist med Stockholmfilharmonien i Beethovens fiolinkonsert
SITAT
  • det [er] første gang, at [fiolinisten Gudbrand] Bøhn her [i Kristiania] optræder som solist
     (Morgenbladet 05.09.1859/2/5)