Det Norske Akademis Ordbok

solhelling

solhelling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
helling, skråning (i terrenget) som ligger i sol, som er rik på sollys
SITATER
  • sneen er fast og god å gå på. I solhellingen er den helt borte
     (1ste Mai 07.07.1927/1)
  • de satt i solhellinga og kjente kvaelukta og vårvarmen dampe
     (Erling Pedersen Solregn over Skrede 171 1991)
  • jeg har en hemmelig solhelling hvor bærene modner tidlig
     (Tove Nilsen G for Georg 173 1997)
  • våren [hadde] fått så godt tak i solhellingene at brunt gress og høstens blader var kommet til syne
     (Thorvald Steen Det hvite badehuset 77 2017)