Det Norske Akademis Ordbok

solfylt

solfylt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av fylle
BETYDNING OG BRUK
fylt av sol
; som fremstår med mye sollys
SITATER
  • havets bølger var i mig som solfyldte drifter
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 96 1917)
  • for en luft! Lind og sval og solfyldt
     (A-magasinet 31.03.1927/8 John Grieg Müller)
     | fra reisebrev fra Napoli
  • overført
     
    klarinettkvintetten … ånder i en sommerlig og solfylt luft
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 190 1948)
  • spillebankene og det sorgløse slaraffenliv ved det blå, solfylte Middelhav
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 38 1951)
  • et skarpt, bittert øyeblikk av innsikt denne solfylte formiddagen
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 120 1988)
  • det er få ting som gjør nordmenn gladere enn når de kan gå på ski en solfylt og kald vintersøndag
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 106 2018)