Det Norske Akademis Ordbok

soleie

soleie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; soleien, soleier
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
soleien
ubestemt form flertall
soleier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[solæi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'soløye'; se soløye
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 fellesbetegnelse for planter i flere slekter i soleiefamilien
 | jf. issoleie, lappsoleie, vass-soleie
2 
botanikk
 plante i slekten soleie
 | jf. engsoleie, krypsoleie, nyresoleie
SITATER
  • det var et deilig liv mellom blåklokker og soleie
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • blomstene var ikke frosne, men gule og saftige, soleier og løvetann
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 127 1989)
2.1 
slekt i soleiefamilien av giftige ett- eller flerårige urter med hånddelte til hele blad, grønne blomsterblad og gule eller hvite honningblad med honninggrop
 | vitenskapelig navn Ranunculus