sokn substantiv MODERAT BOKMÅLen; soknen, sokner genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall soknen ubestemt form flertall sokner FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[så´k:(ə)n] ETYMOLOGI av norrønt sókn, til sǿkja, se søke; samme ord som sogn BETYDNING OG BRUK redskap til å sokne med
