sokk - Det Norske Akademis ordbok

sokk

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; sokken, sokker

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

sokken

ubestemt form flertall

sokker

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[såk:]

ETYMOLOGI

via gammelengelsk socc og gammelsaksisk soc, fra latin soccus

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

om antikke forhold

lavhælt, lett sko, brukt av skuespillere i romerske komedier

1.1

overført, nå sjelden, brukt i uttrykk for hverdagstale, hverdagslig, jevn stil eller uttrykksmåte

(kortskaftet) strømpe

2.1

fotbekledning av tykk ull, også til å ha utenpå strømpe eller sko

; raggsokk

2.2

fotbekledning av gummi til å ha utenpå sko, støvel

på dyr

3.1

især på hest

avstikkende (hvit) hårkledning nederst på foten

3.2

på fugl

fjærkledning på leggene

om antikke forhold

lavhælt, lett sko, brukt av skuespillere i romerske komedier

| til forskjell fra koturne

1.1

overført, nå sjelden, brukt i uttrykk for hverdagstale, hverdagslig, jevn stil eller uttrykksmåte

SITATER

den komiske maske traskede paa sokker i hverdagssproget

(H. Meltzer Politinotitser (1874) 133)
«Och», vedblir manden i det han forlod soccen og atter synligen traadte op paa cothurnen

(H. Meltzer Politinotitser (1874) 23)

(kortskaftet) strømpe

| jf. halvstrømpe, hosesokk

EKSEMPLER

SITATER

hun drog sokkerne af sig

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 371)
kollektivt i entall

[hun gikk] og tørket sokk

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 32 1918)
[han] går som på sokker bent til mandens leje

(Henrik Ibsen Digte 199 1875)

| på strømpelesten
hvorfor har du tatt på deg sokker med forskjellig farve?

(Elin Brodin De vises sten 162 1989)
to par sokker, ett tynt og ett tykt

(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)