Det Norske Akademis Ordbok

soignert

soignert 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[soanje:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av soignere
BETYDNING OG BRUK
om person, ytre, drakt e.l.
 velpleiet
; sirlig
SITATER
  • [hun la] mærke til hans soignerte ydre
     (Gabriel Finne To Damer 27 1891)
  • [han var] saa soigneret og blank, som gik han paa en europæisk boulevard
     (Thomas Krag Ada Wilde 166 1896)
  • han var nybarberet og høist soigneret i halsen
     (Jonas Lie Faste Forland 225 1899)
  • [Jens Bjørneboe] er tydelig medtatt, rynkete, med langt, tjafsete hår. Han har brutt sitt løfte til mor Maja om å opptre «soignert», og det grundig
     (Tore Rem Født til frihet 467 2010)
1.1 
omhyggelig, nøyaktig (i utførelsen av noe)
SITAT
  • [fiolinisten] er ikke alltid soignert nok med stemningen
     (Nationen 1939/263/3/6)
om gjenstand, arbeid
 utført med, preget av omhu og smak
SITATER
  • Baudelaire [skriver] soignerede litanier til Satan
     (Dagbladet 1894/101/2/5 Nils Kjær)
  • [mothaker] av det mest soignerte arbeide, med blank polering av flatene
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 43 1925)