Det Norske Akademis Ordbok

soignere

soignere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsoignerte, soignert, soignering
preteritum
soignerte
perfektum partisipp
soignert
verbalsubstantiv
soignering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[soanje:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk soigner 'stelle, ta seg av'; se også soignert
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 pleie, sørge for (sitt ytre)
SITATER
  • de soignerte ikke mere sit udseende
     (Christian Krohg Dissonantser 61 1906)
  • byens soignering, … har [alltid] vært en av [Selskabet for Oslo Byes Vels] oppgaver
     (St. Hallvard 1949/50)