soe
verb
BØYNINGsoet, soet, soing 
preteritum
soet
perfektum partisipp
soet
verbalsubstantiv
soing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[so:`ə]
ETYMOLOGI
jf. sjoe
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
; hoe
SITATER
-
[Inger går] selv ut og leter [etter dyrene]. Iblandt saa soer hun, men faar intet svar, Isak er vel saa langt borte
-
[hun] soet buskapen hjem tilkvelds
2
dialektalt
lage en brusende lyd eller sang
SITAT
-
som de gik der, hørte det begyndte at soe saa underlig borte i lien. De skjønte, hvordan det var fat, og en af dem gav sig til at soe igjen