snære
verb
BØYNINGsnærte, snært, snæring 
preteritum
snærte
perfektum partisipp
snært
verbalsubstantiv
snæring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snæ:`rə]
ETYMOLOGI
beslektet med snar
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
streife, vimse omkring
2
dialektalt
blåse svakt, men skarpt
; sno
2.1
om vind
kruse (overflate av vann)
SITAT
-
[linne luftninger] snæret flækkevis det blanke, speilende sund
3
dialektalt
gi fra seg en hvinende, hvesende eller surrende lyd
SITAT
-
bjældeklangen snéret i [gårdens] vægger og ruter