Det Norske Akademis Ordbok

snåping

snåping 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; snåpingen, snåpinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snåpingen
ubestemt form flertall
snåpinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snå:`piŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av snåp med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 kvikk, rask person
2 
dialektalt
 snartur
UTTRYKK
i en snåping
i en håndvending