Det Norske Akademis Ordbok

snuskeri

snuskeri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; snuskeriet, snuskerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
snuskeriet
ubestemt form flertall
snuskerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`skəri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av snusk med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
tvilsom opptreden, holdning e.l.
SITATER
  • var det så ille da? … litt snuskeri ved teatret? Litt maskepi mellem journalister og forleggere?
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 209–210 1938)
  • [han ville bli] tvettet ren for alle snuskerier og alle småsynder av middels størrelse
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)