Det Norske Akademis Ordbok

snusk

snusk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; snusket
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
snusket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snusk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til snuske (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 rusk
; rask
 | jf. ruskomsnusk
2 
tvilsom adferd eller tvilsomme holdninger, særlig når det gjelder sedelighet og økonomi
 | jf. skattesnusk
SITATER
  • AKPeren Kjell Folkvord i Odda ble nektet arbeid som lærer fordi han hadde avslørt kommunalt snusk
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • det var mye snusk og fanteri og farligheter med Tater-Daniel
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • klossete forsøk på snusk med småpenger
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
3 
kollektivt
 sjuskete personer (med lav moral)
SITAT
  • har han leid ut hyblene til snusk?
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)