snurren
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`r:(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til snurre
BETYDNING OG BRUK
sjelden
det å snurre
; snurring
SITAT
-
denne hans snurren paa knebelsbarterne var hende inderlig imod