snurpemunn
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd snurpe
BETYDNING OG BRUK
muntlig
sammensnurpet munn (i noen tilfeller fremkalt av lang
tids røyking)
| jf. røykelinje
SITATER
-
hun har en liten snurpemund
-
hun snakker bergensk ut av en snurpemunn som virker fornærmet når andre har det fint