snurpe - Det Norske Akademis ordbok

snurpe

verb

MODERAT BOKMÅLsnurpet, snurpet, snurping

preteritum

snurpet

perfektum partisipp

snurpet

verbalsubstantiv

snurping

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[snu`rpə]

ETYMOLOGI

beslektet med snerpe

BETYDNING OG BRUK

sy raskt og skjødesløst (sammen) med løse og spredte sting

; neste

| jf. tråkle

SITATER

[buksene] kan du altid snurpe sammen for mig

(Henrik Ibsen En folkefiende 179 1882)
[han] snurpet igjen de værste hullene paa tøiet sit

(Sigrid Undset Vaaren 48 1914)

1.1

trekke, snore (sammen, igjen) ved hjelp av tråd, snor e.l.

SITATER

han satte i et stærkt reb til trækkebaand, saa han kunde snurpe sammen hele skoen rundt omkring

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 159 1879)
Peter snurpet hetta på dunjakka godt rundt sønnens ansikt

(Eystein Hanssen Kokong 176 2021)

trekke sammen, stramme (lepper, munn) særlig som tegn på misnøye, fornærmethet e.l.

SITATER

hun snurpet munden

(Johannes Thrap-Meyer Egoister 91 1927)
frøkna snurpet på munnen

(Gabriel Scott De vergeløse 14 1938)
Oline snurpet munnen sammen og satte pekefingeren på den. [Det betydde] at Oline tenkte

(Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
når mora blir frustrert, snurper hun munnen sammen og blir rød i ansiktet

(Maria Navarro Skaranger Emily forever 28 2021)
hun tok seg i det, snurpet munnen til en strek

(Eystein Hanssen Kokong 92 2021)

fiske

(ved hjelp av spill) trekke inn linen rundt en snurpenot og dermed snøre noten sammen

3.1

fange, fiske med snurpenot

SITAT