Det Norske Akademis Ordbok

snufse

snufse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnufset, snufset, snufsing
preteritum
snufset
perfektum partisipp
snufset
verbalsubstantiv
snufsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`fsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med snut
BETYDNING OG BRUK
1 
trekke luften (kraftig, støtvis) inn gjennom tett nese, særlig under gråt eller forkjølelse
SITATER
  • snufse og snøfte
     (Sigrid Undset Husfrue 35 1921)
  • hun snufset og hikstet
     (Gabriel Scott Emanuel 91 1922)
  • Veslekari snufset endnu og var grimet av graat
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 113 1923)
  • som interjeksjonsverb
     
    [hun] snufs og gråt med sig selv
     (Jens Hagerup Juvi 7 1928)
  • han snufset og var framme med lommetørkleet igjen
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
  • hun lå … og snufsa og grein
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • Sara bygger lego, snufser langtrukkent med jevne mellomrom
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • han snufset og dro en nesedråpe vekk med håndbaken
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • «Jeg vil bare flytte, åkei?» sier jeg og snufser
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 153 2021)
1.1 
si mens man snufser
SITAT
  • «Alt er håpløst», snufser hun. «Jeg vil dø»
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
2 
dialektalt, særlig om dyr
 snøfte
; pruste
SITATER
  • [trollet] snufsede og gryntede
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 188 1892)
  • vi [hørte] nogle hvalros snufse og bruge sig
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 399 1903)