snudde
verb
BØYNINGsnuddet, snuddet, snudding 
preteritum
snuddet
perfektum partisipp
snuddet
verbalsubstantiv
snudding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`d:ə]
ETYMOLOGI
beslektet med snute
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
snerte
; streife
; sneie
SITAT
-
han var i embeds medfør snuddet borti [gården]