Det Norske Akademis Ordbok

snorkel

Likt stavede oppslagsord
snorkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snorkelen, snorkler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snorkelen
ubestemt form flertall
snorkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snå´rk(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Schnorchel, opprinnelig lydord beslektet med snorke
BETYDNING OG BRUK
1 
sjømilitærvesen
 rør for lufttilførsel på ubåt
SITAT
  • [USA-ubåten] var utstyrt med «snorkel», den under kalde krigen oppfunne «lunge», som gjør at u-båten kan holde seg under vannet i så å si ubegrenset tid
     (Aftenposten 1948/393/1/1–2)
2 
rør til å puste gjennom ved undervannssvømming, hvor røret ender over vannoverflaten
SITATER
  • han benyttet en dykkermaske og snorkel av en ikke godkjent type
     (Aftenposten 1959/365/1/7)
  • [hun] festet masken over ansiktet og puttet snorkelen i munnen
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
3 
muntlig
 nese
SITATER
  • [jeg] ga fyren et par kjappe venstre-jabber på snorkelen
     (Torfinn Haukås Svindlere 64 1976)
  • trur faen meg du har løst på en på snorker’n, din langhåra skabbetamp!
     (Børre Karterudseter Sannheten? Ja og nei! 115 1977)
4 
teknikk
 hydraulisk drevet leddet arm på brannbil eller brannbåt
 | jf. snorkelbil