snoning
substantiv
BØYNINGen; snoningen, snoninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snoningen
ubestemt form flertall
snoninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sno:`niŋ]
BETYDNING OG BRUK
det å tvinne, sno
; snoende, tvinnende bevegelse
SITATER
-
[hun] gjorde nogle snoninger paa [håret] om issen
-
overførtdet gaar saadan paa snoning i gamle Norge| på skjeve