Det Norske Akademis Ordbok

snollert

snollert 
substantiv
BØYNINGen; snollerten, snollerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snollerten
ubestemt form flertall
snollerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snå´l:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dialektalt snollete 'tettklippet', dansk snoldert 'noe smått, ubetydelig'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
 stor fremtann (på ku) med kort og avslitt hode, brukt i kutannspill
 | jf. snadde
SITAT
  • Maal og Minne 1918/130