snirkulatur
substantiv
BØYNINGen; snirkulaturen, snirkulaturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snirkulaturen
ubestemt form flertall
snirkulaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snirkulatu:´r]
ETYMOLOGI
til snirkel, dannet
etter mønster av ord som arkitektur
BETYDNING OG BRUK
sjelden
snirklete skrifttegn eller figur
SITAT
-
han pegte med sin tykke stok paa de mange snirkulaturer i sandet