Det Norske Akademis Ordbok

sniker

sniker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snikeren, snikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snikeren
ubestemt form flertall
snikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni:`kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av snike med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som sniker seg frem
SITAT
person som kjører med kollektivtransport uten å løse billett
SITATER
  • ved en kontroll på Majorstuen stasjon mellom klokken 10 og 17 igår, ble det tatt nesten 300 «snikere»
     (Aftenposten Aften 04.04.1986/1)
  • snikerne [påfører] Sporveiene et tap på mellom 40 og 50 millioner kroner [årlig]
     (Aftenposten 1993/15/3/1)