snik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sniken, sniker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sniken
ubestemt form flertall
sniker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni:k]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med dialektalt snide 'skjære'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
hank til å bære fisk i
SITATER
-
de skjærer en snik; et stykke seig og tynn bjørkekløft der den ene enden tres inn under de blodige gjellene
2
lite, eskeformet spann