snik substantiv BØYNINGet; sniket genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall sniket FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[sni:k] ETYMOLOGI til snike BETYDNING OG BRUK muntlig det å snike ; sniking SITAT dessuten blev det naturligvis betraktet som utilbørlig snik (Johan Borgen Barnesinn 61 1937)
