snik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sniken, sniker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sniken
ubestemt form flertall
sniker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni:k]
ETYMOLOGI
til snike
BETYDNING OG BRUK
person som skaffer seg fordeler ved å smiske, innynde
seg eller på andre måter opptre sleipt og listig
| jf. sleik
SITATER
-
sniker og fisletuter
-
klassens stilleste lys, den ufordragelige snik Per A.(Arbeiderbladet 1937/298/11/4)
-
– Han er en snik og en sladrehank, opplyste Greven