Det Norske Akademis Ordbok

sniff

sniff 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snif:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk sniff, til sniff (verb); se sniffe
BETYDNING OG BRUK
det å puste inn (noe), særlig om den enkelte gang
det å puste inn lukt, damp fra løsningsmiddel eller innta narkotika gjennom nesen, særlig om den enkelte gang
SITATER
  • hverken snus eller sniff ved Osloskolene
     (VG 1964/33/6/2–56)
  • vi fikk se både naturproduktene hasjisj og marihuana og esker og bokser med syntetiske midler … En liten sniff fikk vi også
     (Østlandets Blad 1968/46/2/3)
2.1 
stoff, især løsningsmiddel, som (kan) brukes til sniffing
SITAT
  • har dere sniff?
     (Dagbladet 1969/264/10/5)
     | lynol