Det Norske Akademis Ordbok

snibel

snibel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snibelen, snibler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snibelen
ubestemt form flertall
snibler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni:´b(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk snīpel 'spisst frakkeskjøt; snippkjole'; beslektet med snipp
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 (frakken til) snippkjole
; kjole
SITATER
  • her i laget var han den eneste i snibel og hvitt
     (Peter Egge Inde i Fjordene 75 1920)
  • en bergenser går åndelig talt alltid i snibel
     (Dagbladet 1930/138/5/1 Paul Gjesdahl)
  • det henger grønner snibler [i byrået]
     (Axel Jensen Line 42 1959)