snerke
verb
MODERAT BOKMÅLsnerket, snerket, snerking 
preteritum
snerket
perfektum partisipp
snerket
verbalsubstantiv
snerking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snæ`rkə]
ETYMOLOGI
avledet av snerk
BETYDNING OG BRUK
1
særlig refleksivt, om væske
bli dekket av snerk
; danne snerk
EKSEMPEL
-
melken snerket seg
SITAT
-
kraften i sausenebbet hadde snerket seg før den kom på bordet(Bergens Tidende 23.12.2003/31)
2
dialektalt
sette tynn skorpe, særlig av is
SITAT
-
jorden snerket og fikk dyner