Det Norske Akademis Ordbok

snaue

snaue 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnauet, snauet, snauing
preteritum
snauet
perfektum partisipp
snauet
verbalsubstantiv
snauing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snæu`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til snau
BETYDNING OG BRUK
1 
kutte, hugge helt fri for trær
 | jf. rovhugge
SITAT
  • når [verneskogen] er snauet, kommer den sjelden eller aldri igjen
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 6 1926)
UTTRYKK
snaue ut skog
tynne ut skog ved hugging
2 
gjøre snau
; klippe kort(ere)
; stusse
SITATER
  • bakkenbarterne var snauede paa en egen maade
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 140 1926)
  • i den periode, da hun snauede sig, begyndte hun ogsa at bruge lorgnetter
     (Amalie Pettersen Pettersens 139 1911)
  • de har nøyaktig samme frisyre, helt snauet i tinningen og med en kam av hår på toppen
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
3 
tømme, renskrape (for mat, verdisaker e.l.)
SITATER
  • lad saa staburet snaues lige til de fire bare væggene
     (Jonas Lie Gaa paa! 27 1882)
  • folk vil nu engang ikke bli snauet til benet for det de eier
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 248 1986)
3.1 
refleksivt
 
snaue seg
 muntlig
 gjøre seg snau
; blakke seg
EKSEMPEL
  • snaue seg for kontanter