Det Norske Akademis Ordbok

snaue

snaue 
verb
BØYNINGsnauet, snauet, snauing
UTTALE[snæu`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til snau
BETYDNING OG BRUK
kutte, hugge helt fri for trær
 | jf. rovhugge
SITAT
  • når [verneskogen] er snauet, kommer den sjelden eller aldri igjen
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 6 1926)
UTTRYKK
snaue ut skog
tynne ut skog ved hugging
gjøre snau
; klippe kort(ere)
; stusse
SITATER
  • bakkenbarterne var snauede paa en egen maade
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 140 1926)
  • i den periode, da hun snauede sig, begyndte hun ogsa at bruge lorgnetter
     (Amalie Pettersen Pettersens 139 1911)
  • de har nøyaktig samme frisyre, helt snauet i tinningen og med en kam av hår på toppen
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
tømme, renskrape (for mat, verdisaker e.l.)
SITATER
  • lad saa staburet snaues lige til de fire bare væggene
     (Jonas Lie Gaa paa! 27 1882)
  • folk vil nu engang ikke bli snauet til benet for det de eier
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 248 1986)
3.1 
refleksivt
 
snaue seg
 muntlig
 gjøre seg snau
EKSEMPEL
  • snaue seg for kontanter