Det Norske Akademis Ordbok

blakke

blakke 
verb
BØYNINGblakket, blakket, blakking
UTTALE[bla`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blakk
BETYDNING OG BRUK
gjøre pengelens, tom for penger
SITAT
  • reiser, innen- og utenlands, har blakket ham fullstendig
     (Dagbladet 1970/284/1/4)
1.1 
refleksivt
 
blakke seg
 gjøre seg blakk
SITATER
  • turer, der vanlige mennesker kan delta uten å blakke seg
     (Arbeiderbladet 1968/90/9/7)
  • han ville betale kontant og blakke seg langt ned i støvlene og begynne det nye liv
     (Leif B. Lillegaard Havdynastiet 208 1985)
kjemi
 gjøre løsning hvit, ugjennomsiktig
EKSEMPEL
  • karbondioksid blakker kalkvann