blakke
verb
MODERAT BOKMÅLblakket, blakket, blakking 
preteritum
blakket
perfektum partisipp
blakket
verbalsubstantiv
blakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla`k:ə]
ETYMOLOGI
avledet av blakk
BETYDNING OG BRUK
1
gjøre pengelens, tom for penger
SITAT
-
reiser, innen- og utenlands, har blakket ham fullstendig(Dagbladet 1970/284/1/4)
1.1
refleksivt
blakke seg
gjøre seg blakk
SITATER
-
turer, der vanlige mennesker kan delta uten å blakke seg(Arbeiderbladet 1968/90/9/7)
-
han ville betale kontant og blakke seg langt ned i støvlene og begynne det nye liv
2
kjemi
gjøre løsning hvit, ugjennomsiktig
EKSEMPEL
-
karbondioksid blakker kalkvann