Det Norske Akademis Ordbok

snare

Likt stavede oppslagsord
snare 
substantiv
BØYNINGen; snaren, snarer
UTTALE[sna:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt snara, til samme rot som snar; f. også snare (verb)
BETYDNING OG BRUK
slynge, løkke på tråd
innretning, felle med løkke til å fange småvilt i
 | jf. fuglesnare, done og saks
SITATER
  • fuglen ud af snaren slap
     (M.B. Landstad Kirkesalmebog (1900) nr. 555)
  • to øjne, to øjne kan flette en snare!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 75)
  • [Lavrans og Simon] gik ut for at se til nogen snarer oppe i aasen
     (Sigrid Undset Kransen 116 1920)
  • dialektalt
     
    han gikk mye etter fuggelen den tia, både med børse og snuru
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 307 1933)
mest overført
 felle
SITATER
  • dette her er en snare, som lægges for dig
     (Henrik Ibsen Vildanden 190 1884)
  • [han] blev hængende i sin egen snare
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 126 1874)
  • ærgærrighedens snarer
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 244 1873)
  • han anede en snare
     (Jonas Lie Rutland 224 1880)
  • den naive mann som blind av kjærlighet vikler seg inn i [femme fatalens] snarer
     (Knut Stene-Johansen Forføreren 9 2011)
overført, mest i flertall
 fristelse
; renke
 | jf. sjelesnare
SITATER
  • de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer
     (1 Tim 6,9)
  • den ondes træske snarer
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 285 1882)