smukken substantiv BØYNINGubøyelig FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[smu´k:(ə)n] ETYMOLOGI substantivering av smukk i bestemt form entall maskulinum BETYDNING OG BRUK muntlig, spøkefullt eller nedsettende, i tiltale du pene, smukke (mannen, gutten) ; kjekken | jf. smukka SITAT – Hei, smukken, jeg tror du har fått nok for i aften (Olav Angell Oslo ved midnatt 173 1997)