smugleri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; smugleriet, smuglerier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
smugleriet
ubestemt form flertall
smuglerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smu`gləri]
BETYDNING OG BRUK
smugling (drevet i utstrakt grad)
SITAT
-
storstilet smugleri(A-magasinet 01.11.1930/14)| fra artikkelen «Opium – valmuens giftige sjel»