Det Norske Akademis Ordbok

smugle

smugle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsmuglet, smuglet, smugling
preteritum
smuglet
perfektum partisipp
smuglet
verbalsubstantiv
smugling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smu`glə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk smuggeln 'bringe varer hemmelig i land'; jf. engelsk smuggle; beslektet med smyge
BETYDNING OG BRUK
ulovlig ta med seg (vare over grensen)
EKSEMPEL
  • smugle brennevin, sigaretter
SITAT
  • narkotika ble smuglet inn i Pakistan og ødela pakistansk ungdom
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
1.1 
ta med seg mot gjeldende regler eller uten andres viten
EKSEMPEL
  • fangen fikk smuglet en beskjed ut av fengselet
SITAT
  • jeg så å si smuglet sjalet inn til henne ved møtets slutt
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
liste, lure (inn noe)
EKSEMPEL
  • smugle inn en bemerkning, en vedtektsbestemmelse
SITAT
  • han lærte seg å smugle et forhåndsavtalt passord inn en uskyldig restaurantsamtale
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)