smugler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; smugleren, smuglere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
smugleren
ubestemt form flertall
smuglere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smu`glər]
BETYDNING OG BRUK
person som driver smugling, tar med seg noe over grensen
ulovlig
| jf. menneskesmugler, spritsmugler
SITATER
-
[bli] avsløret som smugler og gauk(Tidens Tegn 1937/257/8/5–6)
-
beliggenheten til mange av destilleriene [forklares] med en kombinasjon av utilgjengelighet for skattevesenet og ditto tilgjengelighet for smuglere(Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)