Det Norske Akademis Ordbok

smugler

smugler 
substantiv
BØYNINGen; smugleren, smuglere
UTTALE[smu`glər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av smugle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som driver smugling
SITATER
  • [bli] avsløret som smugler og gauk
     (Tidens Tegn 1937/257/8/5–6)
  • beliggenheten til mange av destilleriene [forklares] med en kombinasjon av utilgjengelighet for skattevesenet og ditto tilgjengelighet for smuglere
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)