smigrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; smigreren, smigrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
smigreren
ubestemt form flertall
smigrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smi`grər]
BETYDNING OG BRUK
person som søker å innynde seg ved hjelp av smiger
SITATER
-
kunstnerens trang til å lite på smigreren heller enn på den åpenhjertige(Samtiden 1929/26 Fredrik Paasche)
-
den gyselige oppgaven som dansepartner, borddame, smigrer, ledsager