smiger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; smigeren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
smigeren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smi:´gər]
ETYMOLOGI
til smigre
BETYDNING OG BRUK
smigring
; overdreven, ufortjent ros gitt for å innynde seg
SITATER
-
[diktet «Kongens ankomst»] brændte af enthusiasme uden at ryge af smiger
-
han tålte ros dårlig og smiger enda verre(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)