Det Norske Akademis Ordbok

smellert

smellert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; smellerten, smellerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
smellerten
ubestemt form flertall
smellerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sme´l:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av smelle med suffikset -ert; jf. dansk smælder i samme betydning og smeller
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 noe som smeller, lager smellende lyd
1.1 
smellstikke
1.2 
knallbongbong
; smellbongbong
SITAT
  • både gutter og jenter sprang omkring med «smellerter» av papp, rød-hvit-blåstripet [på 17. mai]
     (Sverre Steen Guttene i gaten 124 1974)
2 
muntlig
 smellende slag
; fik
SITAT
  • gi dig en smellert midt bag paa nakkedeisen
     (Vilhelm Krag Baldevin 177 1925)