Det Norske Akademis Ordbok

sløre

Likt stavede oppslagsord
sløre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsløret, sløret, sløring
preteritum
sløret
perfektum partisipp
sløret
verbalsubstantiv
sløring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slø:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slør
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litterært, sjelden
 dekke med, hylle inn i slør
1.1 
refleksivt
 danne et slør, henge som et slør (omkring)
2 
især om røyk, dis, skyer e.l.
 dekke, innhylle og (mer eller mindre) skjule
3 
gjøre matt, mindre strålende eller lysende
; uklar
3.1 
om blikk, øyekast
 uklart
; fjernt
4 
gjøre (lyd, stemme) uklar, uren
5 
gjøre (tanke, oppfatning, fremstilling e.l.) uklar
litterært, sjelden
 dekke med, hylle inn i slør
 | jf. tilsløre
1.1 
refleksivt
 
sløre seg
 danne et slør, henge som et slør (omkring)
SITAT
  • [lad] korsets stærke blå sorgtungt sig om stangen sløre
     (Henrik Ibsen Digte 82 1875)
især om røyk, dis, skyer e.l.
 dekke, innhylle og (mer eller mindre) skjule
 | jf. omsløre, tilsløre
SITATER
gjøre matt, mindre strålende eller lysende
; uklar
SITATER
  • en dagning mat begyndte alle stjerners glans at sløre
     (Henrik Ibsen Digte 193 1875)
  • gardinene slører litt for lyset
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
3.1 
om blikk, øyekast
 uklart
; fjernt
SITATER
  • jf.
     
    dugg slørte hans syn
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 334)
     | hindret ham i å se klart
  • blikket sløredes langt indover i ham
     (Peter Egge Lænken 132 1908)
  • [hun stjeler] små slørete øiekast hen på ham
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 190 1929)
  • hun [ble] sløret i blikket, som om det dugget på innsiden
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
gjøre (lyd, stemme) uklar, uren
SITATER
  • [hennes røst er] sløret af en let hæshed
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 148)
  • slørede overgangstoner
     (Nationen 1933/229/3/5)
  • fruens stemme er lett sløret
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
gjøre (tanke, oppfatning, fremstilling e.l.) uklar
SITATER
  • [dine kvad] sløred med tanker min pande
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 33 1883)
  • folk, fædreland, det lysende, det høje, stod stedse slørt af tåger for hans øje
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 213)
  • den fint slørede allegoriske fremstilling
     (Nils Kjær Essays 129 1895)