Det Norske Akademis Ordbok

slyne

slyne 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; slynen / slyna, slyner
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slynen / slyna
ubestemt form flertall
slyner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sly:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk sluna, slyna, av gammelsvensk sluna, fra middelnedertysk slūne; trolig beslektet med slyngel
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller arkaiserende
 sjuskete, lettferdig kvinne
SITATER
  • «Ha dig ut, din leie slyne,» sa Arnvid til hende, rasende. Kvinden smat krøket forbi mændene og ut
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 113 1925)
  • – Bruk vitet, di slyne! – Han drog hende ind paa stien
     (Olaf Benneche Juvet 77 1928)
  • Ali2 … er sammen med Sara, som har rykte på seg for å være slyne
     (Morgenbladet 08.03.2020/40–41)