slutterske
substantiv
BØYNINGen; sluttersken, sluttersker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sluttersken
ubestemt form flertall
sluttersker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu`t:ərskə]
BETYDNING OG BRUK
foreldet
kvinnelig arrestforvarer, fangevokter
SITAT
-
slutterske ved kvinnearresten(Aftenposten 1940/329/12/5)